"Freud tar ivrig notater under lesningen av Nord i Tåkeheimen…"
Psykens Nadir, eller sydpol, skal være menneskesinnets absolutte nullpunkt og det mest deprimerte stedet på jorden.
”Det var som å glemme å puste og å ha glemt hvem man er og hvor man kommer fra”, sier oppdageren som i forbindelse med Freudjubileet i dag gjorde et nytt forsøk på å nå psykens absolutte sydpol, ved å stoppe sine egne hjerteslag.
"Det er verst for hundene, kan du si. De er ikke vant til depresjon"
Ifølge Per Roar Anthi ved Norsk Psykoanalytisk Forening, i en kronikk i Dagbladet, 6.mai 2006, drømte også Freud i sin tid om å nå dette stedet.
”Han kjente seg i slekt med Nansen som ville utforske de deler av verden som ennå ikke var oppdaget”, sier Anthi til Astralposten. ”Men den psykologiske sydpol er enda verken funnet eller besteget. Man har isteden dedusert seg fram til dens eksistens.”
”Denne oppdagelsen vil, om den snart inntreffer, få enorm betydning for det reduksjonistiske synet på hva mennesket er”, fortsetter Per Roar Anthi.
”Vi vil da en gang for alle få fastslått at mennesket er et isolert individ, og at det ikke er noe hull i bunnen, slik enkelte alternative tullinger påstår.
Om det mot all formodning skulle vise seg at de har rett, vil vi ikke lenger kunne si om en ting eller følelse er på utsiden av oss, eller på innsiden. Hele vår isolerte individualitet kan i så fall være i fare.”
"Men skiene er jo egentlig innbilte, selvfølgelig, og derfor smørefrie."
”Dessverre nådde heller ikke jeg helt fram, slik at jeg kunne plante det norske flagget på polpunktet, men jeg innhentet i det minste Scott”, sier polfareren, ”så ekspedisjonen var ikke helt mislykket. Og jeg skal si han var deprimert!”
”Typisk!” skal den døde briten ha utbrutt. ”Nå blir jeg slått av en av disse jævla nordmennene igjen. Skal vedde på at han ikke har med seg piknikkurv eller grammofonspiller en gang. Totalt blottet for klasse og eleganse!"
”Polfareren skal da ha dradd fram sin nye iPod og svart ”Jeg har ikke bare med nasjonalsangen. Jeg har med hele platesamlingen min. Faktisk!”
"Er det rart at denne mannen er deprimert?"
”Da la den gamle kjempen seg ned for å dø, til tross for at jeg antydet at noe slikt neppe var mulig. Så ble det helt stille og det dukket opp en hvit engleaktig fyr som tilbydde seg å vise meg veien til lyset. Men det var jo ikke dit jeg skulle…..”
