"Hysj!……………….."
Harpokrates kommer til oss i det rette øyeblikket, når vi har nådd det stedet hvor gråten kan gå over i befriende latter.
Hans budskap er at vi har valget mellom å le eller å gråte over vår skjebne. Og at å le er det rette valget. Det som leder til frihet og lykke.
Han får babyer til å slutte å gråte
Han er alles perfekte storebror og venn.
Å få kontakt med det Høyere Selv, og med skytsengelen som bærer det høyere selv (eller daimon som Platon kalte det) har alltid stått høyt i kurs blant folk som har ønsket å se hva som befinner seg bak kulissene i det Shakespear kalte ’livets teater’.
For å klare dette er det nødvendig å praktisere indre stillhet.
Man må stoppe den indre monologen som gnager rundt i hodet på oss mennesker uten stans fra vi står opp om morgenen til vi sovner om kvelden. Det er et indre tankesurr vi har vendt oss til og som vi stadig tror har et eller annet fornuftig å komme med….
"Harpokrates har lånt navnet sitt til en av brødrene Marx….."
Dette medfører naturligvis ikke riktighet, men fortvil ikke – det finnes råd!
Alt fra hemningsløs maratonsex til like hemningsløs gulvvask kan brukes for å stoppe den irriterende strømmen av meningsløs babling om regninger og hvor mye du kan tillate deg å spise uten å bli fet.
Mange har også oppnådd brukbare resultater ved hjelp av lange spaserturer sammen med hunden, og ved å glo inn i peisen i timevis.
Dette kalles som regel for ’meditasjon’ av dem som på død og liv må ha et eget navn på denne naturligste av alle menneskelige foreteelser.
Note:
Harpokrates er barneguden som suger på sin egen finger og som grekerne ”arvet” fra egypterne. (Harpa-Khruti – en form for Horus som barn).
Den egyptiske antikke forståelsen av hva, eller hvem, guden var, har gått tapt. Men for grekerne og senere for nyplatonikerne i rennesansen, og for europeiske okkultister fra midten av 1800 tallet, ble han et symbol på stillhetens gud og det Høyere Selv.