Odin har han fått mye dårlig publisitet opp gjennom tiden. Ikke minst fordi den heroiske middelalderlitteraturen har beskrevet ham som kriger, konge og allfader.
En mye viktigere side er Odin som sjaman. Han er den ekstatiske og kaotiske guden som drar på reiser i alle verdener og henter kunnskap og kraft hjem til sin stamme. Han ’går i ham’, og reiser i dyreskikkelse, eller sender sine åndedyr på reise for seg.
Odin er O’en i stormen. Stormens øye. Bevissthetsmessig kan vi finne ham der utpusten slutter, og der den nye impulsen til å trekke pusten inn enda ikke har kommet. I meditasjon og yoga, kan dette stedet noen ganger forlenges med atskillige minutter. Da opplever man en knusende ro. En urokkelighet som om man satt på selve eksistensens grunnfjell. Dette er Odins høysete ‘Lidskjalv’.
Bevissthetstilstanden kalles i Østen begynnelsen, eller inngangen, til Samadhi. En opplevelse av udødelighet og eksistens uten personlighet. I den grad det er riktig å kalle Odin for Allfader, så er det på grunn av hans forbindelse med det som i Østen kalles ’Vitnet’. Vitnet er den delen av oss som alltid bare observerer det vi erfarer – uten å gripe inn og handle på impulser. Det er den delen av oss som aldri ser bort, uansett hvor ubehagelig det vi ser på er.