“Vi kan stå ved begynnelsen til slutten”, sier kjenner. “Ikke bare for infiltrerende organer som Se & Hør og VG, men hele den såkalte fjerde statsmakt kan kollapse når sannheten om journalistikken kommer for en dag.”

“Når noen tør åpne nebbet og spørre, sånn generelt og ut i luften, hvorfor disse skriverne løper rundt kledd i usynlige klær sydd av de fineste sidene av dagens nyhetsbilde, ja da går redaktørene rett ned i kjelleren og slipper løs pitbullene”, sier professor Drøvle ved fakultet for virkelighetsstudier ved University of Samsara (UoS).

”Jeg tenker naturligvis på disse bøllene som dukker opp i TV debatter for å skremme folk til taushet når journaliststanden føler seg krenket, og som har så tykk hud at selv den råeste peelinkrem med barberblader og kaktuspigger må melde pass.”

Som alle vet dreier nyhets- og kjendisjournalistikken seg først og fremst om hele tiden å være oppdatert på det såkalte “nyhetsbildet”. Journalistene er i langt mindre grad interessert i hva som skjer i selve virkeligheten.

Forklaringen på dette er at det er så tidkrevende å hele tiden følge med på CNN og lese konkurrentenes aviser at journalistene rett og slett ikke har tid til noe annet enn å skrive resymeer av det som allerede er kjent.

Enkelte kilder Astralposten har vært i kontakt med og som ønsker å forbli anonyme av hensyn til egen sikkerhet, har gått så langt som til å si at det siste stedet man får vite hva som skjer i verden er i nyhetene. Det skapes et lukket system der bare de sterkeste og mest ekstreme klarer å sparke inn dørene for å få publisitet. (Jamfør 11.september).

Psykiatrien har fattet interesse.

“I tillegg til dette er det jo slik at kjendis- og nyhetsjournalisten av naturlige grunner, og på samme måte som hanreien, er den siste som får vite det som alle allerede vet”, sier psykiater Dorian de Fay ved Mariaklinikken på Frogner Plass.

“Derfor er det naturligvis nødvendig for dem å kunne finne opp sine egne nyhetssaker. Det er naturligvis ikke rent oppspinn og løgn vi snakker om, men omhyggelig konstruerte og kalkulerte problemstillinger og konflikter som tar utgangspunkt i journalistens tidlige barndomsopplevelser som oftere enn i normalpopulasjonen har båret preg av at skribenten, in spe, har vært forhindret fra å leke kreativt med sin egen avføring”.

Dagsrevyen og VG er fortrengningsmekanismer!

“Den egentlige kollektive nytteverdien av nyhets- og kjendisjournalistikken er (stikk i strid med bransjens eget selvbilde) ikke å heve konsumentenes bevissthet om verdens tilstand, men å fungere som en hjelp til å glemme alt det ubehagelige som skjer i verden”, fortsetter de Fay.

“Når en historie har vært i nyhetene, så er den ikke nyhet lenger, og vi kan glemme den med god samvittighet. Hadde ikke journalistene kanalisert og tatt knekken på nyhetshistoriene på den måten de gjør, kunne folkesnakk, hårdnakkede løse rykter og ondsinnede bakvaskelser til slutt destabilisert hele samfunnet fordi de aldri ble glemt.
Så vi må egentlig være ganske fornøyd med jobben de gjør”
, sier psykiateren.

Den franske filosofen Henri Bergson påpekte allerede ved inngangen til forrige århundre at fordi det ikke er noen rød tråd i nyhetene eller i avisen, så slår den ene historien den andre ihjel, og man ender opp med å ikke huske noe av det man nettopp har sett eller lest.

Dagsrevyen og tabloidene er fortrengningsmekanismer som hjelper oss å glemme. Vi slipper å se det øyet har registrert, så og si. Vi slipper å legge merke til hva som skjer i maktens korridorer, og andre steder der stanken står til himmels. Det drukner i nyhetsbildet.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende