Conquistadorene
satte aldri riktig pris på regnskogen i Amazonas. Det de trodde skulle
bli en ganske morsom og enkel liten tur til Eldorado, viste seg isteden
å ende i et feberhelvete.
Det skulle ta flere hundre år
før noen utenfra knekket koden som åpnet skogen for dens virkelige
skatter. Det skulle, jeg hadde nært sagt naturligvis, en etterkommer av
slaver til. En svart gummitapper som ikke kunne lese eller skrive..
Raymundo Irineu Serra fant,
i dypet av regnskogen, bærere av en psykisk teknologi som overgikk hans
villeste drømmer. Disse indianske tradisjonsbærerne var direkte
arvtakerne etter de store indianske sivilisasjonene i Sør Amerika, og
hadde beskyttet kunnskapene som disse sivilisasjonene var bygget på
gjennom de mørke århundrene som fulgte da europeerne kom.
Gjennom Irineu
fant de indianske tradisjonsbærerne en måte å begynne å helbrede den
fienden som truet, og som fremdeles truer med å ødelegge deres verden.
Irineu var en berømt healer
blant folkene ved elven, og han utviklet nå en religion og en kirke
basert på indiansk lære uttrykt gjennom teosofi, vestafrikansk
besettelseskult, katolsk mytologi og kontakt med naturånder.
Den svarte gummitapperen ble nå kalt Mester Irineu
av sine tilhengere. Han kanaliserte og fikk skrevet ned sin doktrine i
form av hundrevis av kraftsanger, og han begynte å skape et samfunn i
regnskogen basert på medfølelse og kjærlighet.
Juramidam.
Ved å finne veien tilbake til vår ikke falne natur (Juramidam / Eden /Amitaba),
realiserte Mestre Irineu sin Buddha bevissthet, og tok skrittet inn
blant de opplyste mesterne som inkarnerer for å hjelpe menneskeheten i
dens kriser.
I motsetning til Buddha, som startet sitt liv som prins, startet Mestre Irineu blant de laveste av de lave, og forble sammen med dem hele sitt liv.
