Ifølge kilder ved hoffet, forbereder kongefamilien seg i disse dager på den nye tilværelsen som vil komme etter at statskirkeordningen oppheves. Dette vil i praksis bety at kongen ikke lenger trenger å være kristen. Slottet ønsker derfor å forske i alternative religiøse føringer som kan styrke kongehusets stilling i en tid med øket republikansk trykk.

"Ingenting vokser inn i himmelen…."

I denne forbindelse har man derfor gått til ansettelse av en kjent sjaman og åsadyrker som åndelig veileder for den framtidige kongen og hans dronning. Sjamanen skal, ifølge rykter i det hedenske miljøet være en fruktbarhetsdyrker som skal ha forent eldgammel frøykult med en opplysningsvei der hjertet står sentralt. Mye på samme måte som man i Tibet har kombinert Böhnsjamanisme med den mer høyverdige tantriske buddhismen.
Rådgiveren skal være skeptisk til odinkultens voldsromantikk og se på seg selv som en fredelig frøydyrker – en slags norrøn ikkesølibatær Dalai Lama med sans for det gode liv.

Royalister som nå frykter at Norge har fått en slags Rasputin i kongehuset sitt, er i skrivende stund på vei gjennom Oslos gater, væpnet med høygafler, og rasende kristne, anført av Børre Knudsen og Ludvig Nessa, skal være i ferd med å bygge et stort bål på slottsplassen.


"Grus er nok det beste…."


I følge en pressemelding fra kongens adjutant
vil de kommende timene gi god anledning til å se hvorfor man har en gruslagt slottsplass. ”Grusen har ofte blitt kritisert, men nå vil både gud og hvermann kunne se hva poenget er. Brostein ville blitt totalt ødelagt av varmen, men så lenge det er grus, vil man etter kort tid ikke se et eneste spor etter bålet, eller de forferdelige scenene publikum vil bli vitne til her i de nærmeste timene".

William Rufus som var sønn av Wilhelm Erobreren, var sannsynligvis den siste engelske kongen som ble benyttet i magisk øyemed. Han ble ofret til gudene av elleville hedninger 2.August 1100 i New Forest.


Det britisk kongehus, som har hatt en mildt sagt blandet erfaring med en for nær omgang med paganister, advarer nå det norske kongehuset mot å gå for dypt inn i den hedenske kongeideologien, da man må si at det er en liten lite behagelig hake ved den førkristne tenkningen. Det var nemlig vanlig å taue kongen ut på åkeren og hakke ham opp i små komposterbare biter når man ville unngå uår. Og skulle kongen plutselig få blemmer i ansiktet på grunn av for eksempel en velplassert dose satire fra en eller annen fornærmet poet, så var det ute med ham, og strupen ble skåret over lenge før kongen hadde rukket å si ’kake’.

"Mitt kongerike for en….Kake!…."


Professor Steinsland, som ble brent i forrige uke for å ha påpekt at kongefamilien kan styrke kongehusets legitimitet ved å hente fram igjen norrøn kongeideologi, sier til herværende organ, at ekteskapet mellom Haakon og Mette Marit egentlig var en rituell iscenesetting av myten om Frøy og Gerd, der Jotunkvinnen Mette Marit representerte Jorden og altså derfor er ’av folket’, mens guden, som er av himmelen, ble representert av Haakon.
Dette skulle vært utnyttet mye, mye bedre, sier Steinsland.

Sol Invictus
På grunn av kristendommen, og Paulus sin nesegruse beundring for alt romersk, har man siden Håkon Håkonssons regjeringstid vært nødt til å fremstille kongen som stående langt over folket. Som en ’seirende sol’ uten berøring med den falne og syndige materie. Dette har naturligvis bare ført til unødvendig mye familiebråk på grunn av ekteskap med nære slektninger av tvilsomt gemytt. "Den norrøne modellen er mye bedre", sier Steinsland. "I hvert fall fra et oppdretterperspektiv".

I gammel tid, i Sumer, styrket kongen sin posisjon hvert år, ved å ha offentlig sex med en lekker glamourmodell på toppen av Zigurat – det som i jødisk eventyrtradisjon har blitt hetende Babels tårn.

Dette kan være veien å gå, også for det norske kongedømmet. Man må knytte seg mindre opp mot nasjonalstaten (som uansett er på vei mot historiens søppelfylling til fordel for multinasjonale nettverksbedrifter) og mer opp mot folket og naturen.


 "Slik ser arkitektene i Snøhetta for seg rammen for kronprinsens folkemøte med for eksempel Aylar Lie …."

Føling på slottsplassen?
Ari Behn uttaler til Astralposten at han er relativt lettet over ikke selv å ha pådratt seg det fryktede rasputinstempelet. ”Men jeg innrømmer at jeg ikke setter særlig mye pris konkurransen. Derfor har jeg, på denne mer eller mindre triste dagen, gått til innkjøp av pølser og har tenkt til å grille sammen med Märtha og barna! Min gode venn Harald Zwart skal naturligvis filme det hele.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende